{"id":4382,"date":"2018-01-14T22:16:22","date_gmt":"2018-01-14T21:16:22","guid":{"rendered":"http:\/\/kreftgenomikk.w.uib.no\/?p=4382"},"modified":"2018-01-14T22:16:22","modified_gmt":"2018-01-14T21:16:22","slug":"kartlegger-mutasjoner-for-og-etter-behandling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kreftgenomikk.w.uib.no\/no\/kartlegger-mutasjoner-for-og-etter-behandling\/","title":{"rendered":"Kartlegger mutasjoner f\u00f8r og etter behandling"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section admin_label=»Seksjon» fullwidth=»on» specialty=»off»][et_pb_fullwidth_post_title admin_label=»Fullbreddes innleggstittel» title=»on» meta=»off» author=»on» date=»on» categories=»on» comments=»on» featured_image=»on» featured_placement=»background» parallax_effect=»off» parallax_method=»on» text_orientation=»right» text_color=»light» text_background=»on» text_bg_color=»rgba(21,150,137,0.9)» module_bg_color=»rgba(255,255,255,0)» title_font=»|on|||» title_font_size=»35px» title_all_caps=»off» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» module_id=»header-image-and-text»]<\/p>\n

 <\/p>\n

[\/et_pb_fullwidth_post_title][\/et_pb_section][et_pb_section admin_label=»Seksjon» fullwidth=»off» specialty=»off»][et_pb_row admin_label=»Rad»][et_pb_column type=»2_3″][et_pb_text admin_label=»Tekst» background_layout=»light» text_orientation=»left» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]<\/p>\n

Gener i blodkreftceller avsl\u00f8rer sykdomsutvikling og behandlingsm\u00e5l. Akutt myelogen leukemi (AML) er en sykdom som rammer flest voksne og eldre, hvor mindre enn 20% av pasienter over 65 \u00e5r fortsatt lever etter tre \u00e5r.<\/strong><\/p>\n

Siden midten av 1990-tallet har v\u00e5rt milj\u00f8 studert AML for \u00e5 utvikle ny diagnostikk og behandling. Norsk kreftgenomikk-konsortium gir oss n\u00e5 et nytt verkt\u00f8y for \u00e5 studere kreftcellene fra v\u00e5re AML pasienter. Ved \u00e5 studere sjeldne mutasjoner i gener som regulerer DNA-strukturen vil vi avdekke om pasienten er f\u00f8lsom for ny og mildere behandling. Vi vil s\u00f8ke etter mutasjoner som forstyrrer beskjedformidling i kreftcellene, og dermed kartlegge muligheten for \u00e5 behandle med signalerings-blokkere. Vi har utviklet nye modeller av leukemi i mus og vil kartlegge likhet med pasientens sykdom for \u00e5 pr\u00f8ve ut behandling med st\u00f8rre presisjon. De fleste pasientene har mange ulike versjoner av kreftceller med ulik f\u00f8lsomhet for behandling.<\/p>\n

En helt ny behandling mot kreftsignalering er utviklet av det norske selskapet BerGenBio, og skal n\u00e5 for f\u00f8rste gang pr\u00f8ves ut. I denne studien vil vi bruke utstrakt mutasjonsanalyse for \u00e5 kartlegge mutasjoner f\u00f8r og etter behandlingsstart. Dette kan sette oss p\u00e5 sporet hvilke pasienter som har nytte av behandlingen, og hvordan behandlingen skal tilpasses etter dersom sykdommen skrider frem.<\/p>\n

Bj\u00f8rn Tore Gjertsen (bilde), professor ved\u00a0Klinisk institutt 2, Universitet i Bergen\u00a0og overlege ved Klinisk forskningspost for voksne, FoU Avd., Helse Bergen, leder forskningsarbeidet p\u00e5 AML.\u00a0Les mer om forskningsgruppens arbeide her<\/a>.<\/p>\n

Profsseor Gjertsen har f\u00e5tt midler fra Kreftforeningen i 2014 og her f\u00f8lger informasjon om prosjektet:<\/p>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″][et_pb_sidebar admin_label=»Nyhetsarkiv» orientation=»left» area=»czr_widget_areas_module_0″ background_layout=»light» remove_border=»off»]<\/p>\n

 <\/p>\n

[\/et_pb_sidebar][et_pb_sidebar admin_label=»Konferanser» orientation=»left» area=»czr_widget_areas_module_1″ background_layout=»light» remove_border=»off»]<\/p>\n

 <\/p>\n

[\/et_pb_sidebar][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

[et_pb_section admin_label=»Seksjon» fullwidth=»on» specialty=»off»][et_pb_fullwidth_post_title admin_label=»Fullbreddes innleggstittel» title=»on» meta=»off» author=»on» date=»on»...<\/p>\n","protected":false},"author":4078,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[175364],"tags":[],"class_list":["post-4382","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ncgc-projects-not-listed"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kreftgenomikk.w.uib.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4382","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kreftgenomikk.w.uib.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kreftgenomikk.w.uib.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kreftgenomikk.w.uib.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4078"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kreftgenomikk.w.uib.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4382"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/kreftgenomikk.w.uib.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4382\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kreftgenomikk.w.uib.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4382"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kreftgenomikk.w.uib.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4382"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kreftgenomikk.w.uib.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4382"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}