Kreftgenomikk

Lymfom

by · Published · Updated

[et_pb_section admin_label=»Seksjon» fullwidth=»on» specialty=»off»][et_pb_fullwidth_post_title admin_label=»Fullbreddes innleggstittel» title=»on» meta=»off» author=»on» date=»on» categories=»on» comments=»on» featured_image=»on» featured_placement=»background» parallax_effect=»off» parallax_method=»on» text_orientation=»right» text_color=»light» text_background=»on» text_bg_color=»rgba(21,150,137,0.9)» module_bg_color=»rgba(255,255,255,0)» title_font=»|on|||» title_font_size=»35px» title_all_caps=»off» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» module_id=»header-image-and-text»]

 

[/et_pb_fullwidth_post_title][/et_pb_section][et_pb_section admin_label=»Seksjon» fullwidth=»off» specialty=»off»][et_pb_row admin_label=»Rad»][et_pb_column type=»2_3″][et_pb_text admin_label=»Tekst» background_layout=»light» text_orientation=»left» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]

Vi er nå i ferd med å bestemme sekvensen til alle gener i flere grupper av spesielle lymfomer, og resultatene vil analyseres fortløpende. Prosjektet er forankret ved Oslo Universitetssykehus.

Leveutsiktene har bedret seg vesentlig de siste årene; 70 prosent er i live etter fem år, men en del av pasientene har plager etter tøff behandling med cellegift og stråler. Behandlingen er i dag tilpasset undergrupper (typer).

Nye medisiner på vei inn i behandling av lymfekreft påvirker signalveiene i cellene (MAPK, PI3K og NF-kB), kritiske onkogener (MYC, BCL2) og tumor suppressor gener (P53). Disse medisinene gir håp om bedre behandling med mindre bivirkninger.

Eksomsekvenseringsprosjektet i NCGC regi på lymfekreft konsentrerer seg om de to største undergruppene av non-Hodgkin lymfomer: diffuse storcellete B-cellelymfomer og follikulære lymfomer.

Vi utnytter vårt unike materiale med nedfrosne tumorbiopsier fra diagnose og tilbakefall for å avdekke genforandringer, inkludert punktmutasjoner. Vi ønsker å se på frekvensen av kjente endringer forbundet med tilbakefall og avdekke nye endringer.

Spørsmål vi ønsker å besvare er:

  • Hva skiller lymfomer fra pasienter med tilbakefall fra de som forblir sykdomsfrie, gitt at behandling og kliniske risikofaktorer er ens?
  • Er forandringene som gir opphav til tilbakefall påvisbare på diagnosetidspunkt og kan de i så fall angripes med persontilpasset behandling?
  • Eller er forandringene nyoppståtte, dvs. har de utviklet seg i behandlingsperioden?

Follikulære lymfomer kan transformere til diffuse storcellete B-cellelymfomer, forbundet med dårligere prognose. Vi ønsker å følge opp tidligere studier ved institusjonen:

  • Kan vi predikere hvilke lymfomer som vil transformere tidlig
  • Hvilke signalveier som er aktivert og bør pasienter med slike tumorendringer ha persontilpasset behandling?

[/et_pb_text][/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″][et_pb_sidebar admin_label=»Nyhetsarkiv og konferanser» orientation=»left» area=»primary» background_layout=»light» remove_border=»off»] [/et_pb_sidebar][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]