Teknologi
¶ 1 Leave a comment on paragraph 1 0 [et_pb_section admin_label=»Seksjon» fullwidth=»on» specialty=»off»][et_pb_fullwidth_post_title admin_label=»Fullbreddes innleggstittel» title=»on» meta=»off» author=»on» date=»on» categories=»on» comments=»on» featured_image=»on» featured_placement=»background» parallax_effect=»off» parallax_method=»on» text_orientation=»right» text_color=»light» text_background=»on» text_bg_color=»rgba(21,150,137,0.9)» module_bg_color=»rgba(255,255,255,0)» title_font=»|on|||» title_font_size=»35px» title_all_caps=»off» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid» module_id=»header-image-and-text»]
¶ 2 Leave a comment on paragraph 2 0
¶ 3 Leave a comment on paragraph 3 0 [/et_pb_fullwidth_post_title][/et_pb_section][et_pb_section admin_label=»Seksjon» fullwidth=»off» specialty=»off»][et_pb_row admin_label=»Rad»][et_pb_column type=»2_3″][et_pb_text admin_label=»Tekst» background_layout=»light» text_orientation=»left» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]
– Avlesning av kreftgener
¶ 4 Leave a comment on paragraph 4 0
NCGCs genomikkplattform ledes av Leonardo A. Meza-Zepeda, som er ansvarlig for Kreftgenomikkfasiliteten ved OUS. I forskningsbygget på Radiumhospitalet og ved St. Olavs Hospital i Trondheim finner du kjernefasilitetene som gjør det mulig å forske innen kreftgenomikk. Maskinparken er kostbar og utdateres relativt raskt, men kapasiteten er stor – ved avdeling for tumorbiologi kjøres maskinene døgnet rundt. Store fremskritt innen sekvenseringsteknologi gjør det i dag mulig å sekvensere hele genomet eller deler av et genom i løpet av noen dager. Den nye generasjonen av instrumenter, genererer milliarder av basepar i et enkelt løp, og hjelper forskeren å forstå kreftgenomikk og biologi.
¶ 6 Leave a comment on paragraph 6 0 Dette er såkalt “nestegenerasjons-“ eller “massiv parallell” sekvensering, der avanserte maskiner kan sekvensere ørsmå mengder av hundrevis av millioner DNA-molekyler parallelt. Det gjør dem svært effektive, og miniatyriseringen gjør at reagenskostnadene blir sterkt redusert. Dette skaper enorme mengder data om genenes variasjon, aktivitet og hvilke endringer som har skjedd i svulstene, de såkalte mutasjoner.
¶ 7 Leave a comment on paragraph 7 0 I dette prosjektet bruker vi denne teknologien til å analysere strukturen til alle menneskets 22 000 gener for å finne mutasjonene i kreftsvulstene. Disse blir så sammenlignet for å finne ut hva som er viktig, og de bestemte mutasjonene som kan si noe om svulsten er følsom for målrettede kreftmedisiner blir undersøkt spesielt nøye. Vi undersøker også alle gener som kan antas å være viktig for selve kreftprosessen, for å få dypere kreftbiologisk forståelse som kan føre til nye behandlingsprinsipper.
¶ 8 Leave a comment on paragraph 8 0 Vi har også etablert enklere metoder som er fokusert på de mutasjoner som allerede er aksepterte biomarkører for behandlingsvalg, og som prøves ut av klinikere og patologer med tanke på å tas i bruk i rutinen. Disse metodene kan brukes for å identifisere pasienter som kan ha nytte av å delta i bestemte kliniske utprøvinger.
¶ 9 Leave a comment on paragraph 9 0 Maskinene på Radiumhospitalet er finansiert av Radiumhospitalets Legater.
¶ 10 Leave a comment on paragraph 10 0 Se mer informasjon om nestegenerasjons-sekvensering
¶ 11 Leave a comment on paragraph 11 0
¶ 12 Leave a comment on paragraph 12 0 [/et_pb_text][/et_pb_column][et_pb_column type=»1_3″][et_pb_sidebar admin_label=»Nyhetsarkiv og konferanser» orientation=»left» area=»primary» background_layout=»light» remove_border=»off»]
¶ 13 Leave a comment on paragraph 13 0
¶ 14 Leave a comment on paragraph 14 0 [/et_pb_sidebar][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]